Bokser uten heading_900pxl.jpg

Rehabiliteringsprosessen kan både være tids- og energikrevende for den som skal gjennom en slik prosess, og motivasjon er en viktig og avgjørende faktor for å nå målene en har satt seg.

I rehabilitering legger man spesielt vekt på ressurser og begrensninger i dagliglivets aktiviteter, deltakelse i samfunnslivet, og opplevd livskvalitet.

Behandlingen er rettet mot gjenvinning av tapt funksjon, som igjen skal føre til økt aktivitet, deltakelse og livskvalitet. Når gjenopptrening ikke er tilstrekkelig, må man tilrettelegge ved bruk av hjelpemidler og tilpasning av omgivelser som bolig, arbeidsplass og fritidsaktiviteter.

Målet er å oppnå best mulig funksjon fysisk, psykisk og sosialt ut fra personens ønsker og ressurser.

Resultatet av rehabiliteringsprosessen er helt avhengig av personens aktive medvirkning for å lykkes. Det forutsetter at personen får tilstrekkelig informasjon og motiveres for å delta gjennom hele rehabiliteringsprosessen. Familie og sosialt nettverk er for mange en viktig ressurs og kan medvirke til et godt resultat

Erkjennelse

En rehabiliteringsprosess begynner med erkjennelse av årsak og aksept av situasjonen, men også se muligheter og ha et ønske om en endring. Erkjennelse og aksept av situasjonen er en uvurderlig kilde til motivasjon for endring.

Det er viktig å erkjenne situasjonen slik den er her og nå, og hva som er utgangspunktet. Man må kartlegge egen funksjon, både i dagliglivet, i jobb og fritidssysler. Vi bruker såkalt funksjonsdiagnostikk for å kartlegge pasientens ressurser, men også problemer og utfordringer.

Vi legger altså mer vekt på hvordan man fungerer i dagliglivet enn på hva tilstanden skyldes.

Mål for rehabiliteringen

I løpet av de første dagene vil hver enkelt deltaker ha en målsamtale med sin koordinator. En må selv definere hva som er viktigst og sette mål ut fra dette.  Målene gjelder ikke bare for oppholdet, rehabiliteringsprosessen fortsetter også etter hjemreise. Dette gjør det ekstra viktig at den enkelte deltaker selv er med på å utforme målene.

Vi tar utgangspunkt i SMART modellen ved utforming av mål. SMART modellen er en motiverende og effektiv metode som kan hjelpe deg med å sette mål og lykkes med livsstilsendringer. Hver bokstav står for en egenskap eller et kjennetegn som målet må ha for at det skal kunne fungere som en drivkraft.

SMART-modellen:

SPESIFIKT: Hva konkret skal du gjøre, og hvordan?
MÅLBART: Er endringen målbar? Hvordan måle effekt?
ATTRAKTIVT: Krever egen handling hvor motivasjonen er av betydning
REALISTISK: Er målet praktisk mulig å gjennomføre?
TIDSBESTEMT: I hvilket tidsrom skal målet gjennomføres?

Det kan dreie seg om å bli fysisk sterkere for å klare aktiviteter i det daglige, å ta opp igjen fritidsinteresser, å komme tilbake i arbeid, eller prøve ut og anskaffe hjelpemidler. Det kan også dreie seg om å finne ut av sosiale rettigheter og økonomiske forhold.

Rehabiliteringsplan

Etter å ha satt seg mål for både oppholdet og veien videre, er det viktig å lage en rehabiliteringsplan. Gjennom rehabiliteringsplanen er pasienten med å utvikle og forplikte seg til å jobbe systematisk for å nå målene sine.

Når målene er definert, formuleres en strategi for å oppnå målene. I samarbeid utarbeides en plan for hva som skal skje under oppholdet, samt veien videre etter utreise hvor det kan være aktuelt å samarbeide med andre instanser i hjemkommunen.

Gjennomføring

Under oppholdet gjennomføres tiltak som er i tråd med egne mål, basert på fysisk aktivitet og trening, økt kunnskap om egen helse og metoder som er med på å fremme selvstendighet og økt livskvalitet. Dette sammen med muligheter for tilpasning og tilrettelegging med f.eks. hjelpemidler.

Våre tiltak baserer seg på en kombinasjon av flere elementer f.eks trening, undervisning, alternative arbeidsteknikker, tilrettelegging og tilpasning.

Evaluering

Underveis i rehabiliteringen er det nødvendig å evaluere tiltakene som er satt i gang for å sikre at en er på rett spor. Følgende evalueringssamtaler gjennomgås under oppholdet.

Midtevaluering (Midtveis i oppholdet):

Samtale med koordinator hvor deltaker forteller hvordan det har gått så langt og kartlegge eventuelle behov for justeringer. Nå ber en deltaker om å bruke tiden mot sluttevalueringen til å lage en plan på hvordan en skal fortsette rehabiliteringen etter utreise.

Sluttevaluering (Tett opp mot utreisedag):

Samtale med koordinator hvor deltakeren gir en subjektiv beskrivelse om hvordan oppholdet har vært og hvordan en opplever egen helsetilstand nå, sammenlignet med før rehabiliteringsoppholdet.

Videre går en gjennom hvilket utbytte deltakeren har hatt, og hvilke konkrete endringer deltakeren kan få til i hverdagen hjemme for å lykkes med rehabiliteringen over tid, og hva deltakeren trenger av støtte for måloppnåelse etter hjemkomst.

Re-test med fysioterapeut (Tett opp mot utreisedag):

Samtale og re-undersøkelse med fysioterapeut hvor en gjennomgår tester som er utført ved innkomst. Testene gir en objektiv tilbakemelding på en eventuell endring og bedring i løpet av oppholdet.

Sammen med fysioterapeuten diskuteres muligheter med tanke på hva som skal til for å opprettholde/forbedre fremgang over tid.

Fysioterapeuten utarbeider en utfyllende fysioterapirapport som sendes deltakeren i etterkant av oppholdet.

Tverrfaglig epikrise:

Innen 7 dager etter utreise utarbeides det en tverrfaglig epikrise som sendes til deltaker, fastlege og henviser. Dette er en oppsummering fra de ulike faggruppene som har vært involvert i rehabiliteringsoppholdet.

Oppfølgningssamtale 3 måneder etter utreise

Etter 3 måneder kontaktes deltakeren av kveldspersonalet pr telefon. Det tas utgangspunkt i et skjema som fylles ut av deltakeren ved innkomst for å se om det har skjedd en positiv endring ift viktige aktiviteter som var utfordrende å få til før rehabiliteringsoppholdet.